34 år etter katastrofen i Tsjernobyl – men katastrofen er ikkje over

26. april 1986 eksploderte reaktor nr. 4 i kjernekraftverket og frigjorde store mengder radioaktive stoff i atmosfæren over heile Europa. 34 år etter er ikkje helsekatastrofen over. Det blei vi minna om ved dei nylege brannane i dei forureina områda kring reaktoren. Nokre av dei radioaktive stoffa, som Cs-137, vil halde fram å vere i jorda i mange hundre år. Meir enn 5 millionar menneske, inkludert barn og gravide, lever i forureina område og får i seg radioaktive stoff kvar dag. Dei helsemessige konsekvensane av denne kroniske eksponeringa er alvorleg, og dei skadelege effektane varer frå generasjon til generasjon. Sjukdom i desse områda har auka dei siste åra. Fauna og flora blir og skada. Misdanning er oppservert hos fuglar og gnagarar, og trevoksteren er påverka. I tillegg bremsa strålinga nedbrytinga av planter. Kombinert med tørke fører dette til større risiko for brann. Skogbrannane som var no i april er dei kraftigaste sidan 1986. Dei radioaktive askeskyene vil sannsynleg føre til nye helsefektar for menneske og dyr. Dette fenomenet risikerer å auke med klimaendringane. Heldigvis ser det ut til å vere over for denne gong.

1 kommentar

  1. Ja, det er viktig å poengtere at faren med atomkraft og stråling ikke går over! Jeg lurer på når Store norske leksikon vil nuansere/ rette sitt avsnitt om miljø (utskrift 20.04.20):

    Miljø
    Utslipp til atmosfæren
    Når det gjelder utslipp av klimagasser, kan kjernekraften ses på som en form for tilnærmet utslippsfri elektrisitetsproduksjon, som kan sammenlignes med kraftproduksjon fra fornybare energikilder. En livsløpsanalyse gjennomført av IAEA viser at kjernekraft er den form for kraftgenerering som har lavest utslipp av CO 2 -ekvivalenter per produsert kWh, nemlig 21 gram CO2/kWh mot kullkraft cirka 1 300 gram CO2/kWh, hvorav rundt 1000 gram CO2 kommer direkte fra forbrenning av kull. De samlede miljøkostnader under normal drift er også små, særlig sammenlignet med kullkraft som er den energikilden som bidrar mest til luftforurensning.

    En overgang fra kraftproduksjon basert på fossile brennstoffer til kjernekraftproduksjon vil derfor føre til en vesentlig reduksjon av utslipp til atmosfæren. Som eksempel kan nevnes at utbygging av kjernekraft i Frankrike fra 1980 til 1992 reduserte landets utslipp av CO2 med 60 prosent, SO 2 med 77 prosent, NOx med 60 prosent og støv og partikler med 86 prosent.

    Andre miljøinngrep
    Kjølevann som benyttes i kjernekraftverket varmes opp med 6–8 °C, og der det slippes ut kan det påvirke livet i elver, vann eller hav. Brukes elvevann til kjøling kan temperaturen i elven bli så høy at kraftverket må stanse driften gjennom en varmeperiode om sommeren.

    Miljøinngrep skjer også ved anlegg der det utvinnes uran til kjernebrenselet, og som følge av bygging og fabrikasjon av utstyr til slike anlegg. Disse ulempene kan sammenlignes med vanlig gruvedrift og anlegg av andre typer kraftverk.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s